VI HAR FLYDD!
SOM FUGLEN!
lørdag 27. februar 2010
fredag 26. februar 2010
Da er det vel paa tide med en liten oppdatering. Sist vi lot hoere fra oss hadde vi nettopp forlatt Raj, og skulle av gaarde til Varanasi. Det har skjedd mye siden den gang, saa her kommer en rask oppsumering.
1. Togturen fra Jhansi til Varanasi.
Det var kort sagt en mindre behagelig togtur, der snorkefaktoren var hoy blant de mannlige medpassasjerene, og for oss skjerma ungdom fra norge var det ogsaa en smule ubehagelig og ha en vaktmann ved sengekanten som satt klar nmed rifla i handa, men til tross for lit soevn kom vi oss trygt fram til Varanasi.
2. Varanasi.
Vi var i pilgrimsbyen Varansi fra 8-14. februar. Vi holdt oss stort sett i gamlebyen med trange gater og mye folk og dyr. Kuene var digre, de stoerste var bortimot halvannen meter i bredden! Noe som kunne bli i trangeste laget naar bredda paa gatene ikke var mer enn kanskje 2m, godt at dette ikke var vaart foerste moete med soeppelspisende kuer ruslene fritt omkring gatelangs. Ellers hadde vi noen late dager i Varanasi hvor vi koste oss med filterkaffe paa Brown Bread Backery (noe som for kaffedrikkerne blant oss var en himmelsk opplevelse etter utallige kopper med svak pulverkaffe) og yoga-sessions paa taket. Siden vi i tur og orden fikk hver vaar runde med matforgiftning blei avreisa til Nepal utsatt noen dager, men 14. februar var vi friske og raskeog klare for aa ta Nepal med storm!
3. Nattbuss fra Varanasi til Sunali (ved grensa til Nepal).
Det var 12 timer paa buss med konstant risting, og jeg tror ikke jeg overdriver naar jeg sier at vi paa de vaerste dumpene hoppa en halv meter opp i lufta! Togturen vi hadde hatt tidligere var plutselig ikke saa ille lenger... Da vi paa morrakvisten kom til grensa var vi slitne og smaaforvirra, men takketvaere hjelpsomme folk kom vi oss trygt over til Nepal, hurra!
4. Lumbini.
Lumbini er en liten by rett ved grensa og var vaart foerste moete med Nepal. Etter kaos og kuer i India opplevde vi Nepal som en rolig kontrast. De hadde til og med Tuborg i butikken, klart at vi likte Nepal! I Lumbini saa vi foedestedet til Buddha, og fant oss selv:) Etter to netter i Lumbini (altsaa 17. februar) dro vi videre til Pokhara. Nok en lite komfortabel reise, men selv om det for hver sving hoertes ut som bremsene skulle svikte der vi kjoerte opp og ned fjellsidene i Nepal, kom vi oss trygt fram!
5. Pokhara.
Pokhara var fantastisk! Det er en by ved foten av Himalaya der folk tar turen innom foer og etter trekkingtur i Annapurna-omraadet i Himalaya. Siden vi lever pa et stramt budsjett og har pakka sekken full av strandklaer framfor fjellutstyr, ble det ikke noen trekking-tur paa oss, saa det faar vi ha til gode til neste gang :) I stede noyt vi livet i Pokhara, med shopping, god mat, en dagsfjelltur opp til fjelltoppen Saraknot for aa se solnedgangen, rotur paa innsjoen, feiring av Aagot sin bursdag med oel og biff og ikke minst, Paragliding! Dagen vi egentlig skulle paraglide laa skodda tjukk mellom fjelltoppene, saa etteren halvtimes venting fikk vi beskjed om at det ikke var mulig aa paraglide paa grunn av daarlig ver. Soeren soerensen tenkte vi, men vi skulle faa proeve igjen dagen etter. Det viste seg aa vaere noe av det beste som har skjedd paa hele turen, for neste dag vaakna vi opp til blaa himmel og god utsikt over Himalayafjella, yes tenkte vi! I en halvtime floy vi mellom fjella 1500m over bakken og kunne nyte den gode utsikten og foelelsen av aa fly, det var fantastisk! Turen toppa seg da vi avslutta med acrobatic paragliding, tofft! Det skal ogsaa nevnes at tre av pilotene ble nr 1, 2, og 3 under mesterskapet rett i forveien, saa vi satt paa med de beste av de beste!
Ingrid Berg Buan og Lene var ogsaa saa heldige og ligge sjuke noen dager, men etter et par dager i senga var de oppe aa gaa igjen, heldigvis!
6. Kathmandu.
I gaar (25. februar) reisete vi videre til Kathmandu, og denne gangen flotta vi oss og brukte 100 rupies ekstra (tilsvarer 8kr) paa en de lux-buss. Det hoeres flottere ut en det var, men saa absolut verdt det, turen var upaaklagelig!
Naa er vi altsaa i Kathmandu, og i dag har vi hilst paa apene i apetempelet og lokalisert postkontoret for aa sende hjem den varme delen av garderoben vaar, for 28. februar flyr vi videre til Bangkok!
Det var det for denne gang.
PS: Vi lever og har det bra, veldig bra igrunnen.
Hisen turkameratene (v/Vilde)
1. Togturen fra Jhansi til Varanasi.
Det var kort sagt en mindre behagelig togtur, der snorkefaktoren var hoy blant de mannlige medpassasjerene, og for oss skjerma ungdom fra norge var det ogsaa en smule ubehagelig og ha en vaktmann ved sengekanten som satt klar nmed rifla i handa, men til tross for lit soevn kom vi oss trygt fram til Varanasi.
2. Varanasi.
Vi var i pilgrimsbyen Varansi fra 8-14. februar. Vi holdt oss stort sett i gamlebyen med trange gater og mye folk og dyr. Kuene var digre, de stoerste var bortimot halvannen meter i bredden! Noe som kunne bli i trangeste laget naar bredda paa gatene ikke var mer enn kanskje 2m, godt at dette ikke var vaart foerste moete med soeppelspisende kuer ruslene fritt omkring gatelangs. Ellers hadde vi noen late dager i Varanasi hvor vi koste oss med filterkaffe paa Brown Bread Backery (noe som for kaffedrikkerne blant oss var en himmelsk opplevelse etter utallige kopper med svak pulverkaffe) og yoga-sessions paa taket. Siden vi i tur og orden fikk hver vaar runde med matforgiftning blei avreisa til Nepal utsatt noen dager, men 14. februar var vi friske og raskeog klare for aa ta Nepal med storm!
3. Nattbuss fra Varanasi til Sunali (ved grensa til Nepal).
Det var 12 timer paa buss med konstant risting, og jeg tror ikke jeg overdriver naar jeg sier at vi paa de vaerste dumpene hoppa en halv meter opp i lufta! Togturen vi hadde hatt tidligere var plutselig ikke saa ille lenger... Da vi paa morrakvisten kom til grensa var vi slitne og smaaforvirra, men takketvaere hjelpsomme folk kom vi oss trygt over til Nepal, hurra!
4. Lumbini.
Lumbini er en liten by rett ved grensa og var vaart foerste moete med Nepal. Etter kaos og kuer i India opplevde vi Nepal som en rolig kontrast. De hadde til og med Tuborg i butikken, klart at vi likte Nepal! I Lumbini saa vi foedestedet til Buddha, og fant oss selv:) Etter to netter i Lumbini (altsaa 17. februar) dro vi videre til Pokhara. Nok en lite komfortabel reise, men selv om det for hver sving hoertes ut som bremsene skulle svikte der vi kjoerte opp og ned fjellsidene i Nepal, kom vi oss trygt fram!
5. Pokhara.
Pokhara var fantastisk! Det er en by ved foten av Himalaya der folk tar turen innom foer og etter trekkingtur i Annapurna-omraadet i Himalaya. Siden vi lever pa et stramt budsjett og har pakka sekken full av strandklaer framfor fjellutstyr, ble det ikke noen trekking-tur paa oss, saa det faar vi ha til gode til neste gang :) I stede noyt vi livet i Pokhara, med shopping, god mat, en dagsfjelltur opp til fjelltoppen Saraknot for aa se solnedgangen, rotur paa innsjoen, feiring av Aagot sin bursdag med oel og biff og ikke minst, Paragliding! Dagen vi egentlig skulle paraglide laa skodda tjukk mellom fjelltoppene, saa etteren halvtimes venting fikk vi beskjed om at det ikke var mulig aa paraglide paa grunn av daarlig ver. Soeren soerensen tenkte vi, men vi skulle faa proeve igjen dagen etter. Det viste seg aa vaere noe av det beste som har skjedd paa hele turen, for neste dag vaakna vi opp til blaa himmel og god utsikt over Himalayafjella, yes tenkte vi! I en halvtime floy vi mellom fjella 1500m over bakken og kunne nyte den gode utsikten og foelelsen av aa fly, det var fantastisk! Turen toppa seg da vi avslutta med acrobatic paragliding, tofft! Det skal ogsaa nevnes at tre av pilotene ble nr 1, 2, og 3 under mesterskapet rett i forveien, saa vi satt paa med de beste av de beste!
Ingrid Berg Buan og Lene var ogsaa saa heldige og ligge sjuke noen dager, men etter et par dager i senga var de oppe aa gaa igjen, heldigvis!
6. Kathmandu.
I gaar (25. februar) reisete vi videre til Kathmandu, og denne gangen flotta vi oss og brukte 100 rupies ekstra (tilsvarer 8kr) paa en de lux-buss. Det hoeres flottere ut en det var, men saa absolut verdt det, turen var upaaklagelig!
Naa er vi altsaa i Kathmandu, og i dag har vi hilst paa apene i apetempelet og lokalisert postkontoret for aa sende hjem den varme delen av garderoben vaar, for 28. februar flyr vi videre til Bangkok!
Det var det for denne gang.
PS: Vi lever og har det bra, veldig bra igrunnen.
Hisen turkameratene (v/Vilde)
tirsdag 9. februar 2010
søndag 7. februar 2010
Orcha --> Varanasi
Sitter paa en internettkafe i Orcha, dessverre uten mulighet til aa laste opp bilder, saa dere faar bruke fantasien intill vi kommer med mere beskrivende inlegg.
Ranakpur var en liten fjellby med faa innbyggere, aper i gatene, krokodiller i elva og leoparder i skogene. Litt skummelt, men ganske spennende ogsaa! Vi var der kunn en natt, saa det fineste Jain-tempelet saa langt paa turen, og nok et resort med stive priserpaa maten! I og med at vi valgte midrange har vi nok gitt utrykk for at vi er mer kresne paa standard enn vi egentlig er, og det foeles mest kleint aa sitte blant tyske og franske turister i femti-aara som vil holde seg lengst mulig unna India uten aa forlate det.
Fra Ranakpur reiste vi til Udaipur, som var en veldig trivelig by. "den mest romantiske byen i India" ifoelge LonelyPlanet.
Saa gikk turen til Pushkar, den hellige byen med ett av Indias eneste Brahman-templer. Her valfarter det pilgrimer hvert aar, og det myldret i gatene, paa godt og vondt. Her er det forbudt med kjoett og egg, samt oel (selv om det ikke var vanskelig aa faa tak i, da det var det foerste servitoerene opplyste (hvisket) om. selvsagt godt kamuflert og servert under bordet. Ganske spesielt. Her tok vi vaare naturmenneske-kvaliteter fatt og trasket 1000 trappetrinn opp paa et fjell, med nysgjerrige apetilskuere, til et Hindu-tempel (som stengte akkurat da vi naadde toppen) der si saa solnedgangen og drakk nyinnkjoept kaldt vann. Det var haerlig. (og pappas inhalator kom godt med, da barneastmaen til Lene tok litt knekken paa henne halveis oppe)
I Pushkar ble vi ogsaa god venn med resortens lille sjefer-hvalp som vi valgte aa kalle Nils.
Jaipur var en stor stor by (hovedstaden i Rajasthan) med ellevill trafikk som ville faatt enhver norsk god sjaafoer til aa besvime av sjokk. Her tok vi vaar foerste lille private fest, som resulterte i en skuffet kelner som veldig gjerne ogsaa ville vaere med, og ring i nasen til Lene. (dvs, delvis hull, da ringen var for liten, saa den endelige gjennomborriga skjedde i edru tilstand i Khajuraho).
Jaipur - Agra.Vi har da sett det mest beroemte bygget i hele India, nemlig Taj Mahal. Her kostet det 10 rupies for indere og henholdvis 750 rupies for utlendinger. Dog fikk vi med en liten flaske mineralvann, skoposer og en fin liten giftbag paa kjoepet. Vi var foroevrig de eneste turistene nesten som gikk barbeint i stedet for med poser, siden alle andre tydeligvis syns det var ubehagelig aa gaa barfoett rundt. Bygget var i og for seg nydelig, og mye finere i virkeligheten enn paa bildet. Det saa ut som om det var bygget i silke og blonder, med nydelig blomstermoenstre som snirklet seg rundt bygget. Det er ikke et tempel, eller ett palass, men et gravsted for kona til en eller annen muslimsk sultan, som han fikk bygget til henne. Ifoelge myter skal han ha hugget hendene av arkitektene da de var ferdige, saa det aldri mer skulle kunne lage noe lignende. (disse hendene skal ogsaa ifoelge myten ligge gjemt i taarnene)
Ellers var Agra overvurdert og overprisa.
Turen til Khajuraho tok ti timer. Det var ganske seigt! Der var det ikke plass paa herberget nok en gang, da Incredible India hadde glemt aa sende mail til hotellet. Heldigvis fikk vi bo paa "luksushotellet" Hotel Nirvana, som til og med hadde svoemmebasseng som vi benyttet oss av en varm formiddag. I Khajuraho ligger de beroemte Kama Sutra templene, som etter min mening var mer spennende en Taj Mahal. De er eldre og paa sin maate mer intrikate. Men skuffende lite vulgaere, i alle fall det vi saa. Byen var ellers i overkant intens, med frekke selgere som gjorde det uutholdelig aa bare gaa paa gaten. Frekke lokale ungdom var det ogsaa litt av, som pekte og lo aapenlyst av de kvite rare jentene, og som tok bilder av oss i smug. Rare greier. En jente proevde diskre aa ta turkamerat Lenes sandaler ogsaa, men kom paa bedre tanker.
Orcha er et friskt pust etter intense Kharujaho. Det er en liten bygd, med vennlige mennesker, ig gaaavstand til alle resturanter, internettkafeer og andre severdigheter. Vi maa innroemme at Raj's intense kjoer med fort og templer har gjort oss lite mottagelig for sightseeing, saa vi har ikke prioritert det de siste dagene. Vi saa farvel til Raj i gaar. Han skulle til Agra og ta en ny tur i femten dager. En fridag i mnd i 30 aar - ikke helt eller Norske jobbstandarer.
Vi gratulerer Ingrid med 23aarsdagen sin i gaar! Vi feira med middag, oel og batman-maske! Hurra Hurra Hurra!! :D
I kveld tar vi nattoget til Varanasi, foer vi vender snuten mot Nepal.
Namaste!
Ranakpur var en liten fjellby med faa innbyggere, aper i gatene, krokodiller i elva og leoparder i skogene. Litt skummelt, men ganske spennende ogsaa! Vi var der kunn en natt, saa det fineste Jain-tempelet saa langt paa turen, og nok et resort med stive priserpaa maten! I og med at vi valgte midrange har vi nok gitt utrykk for at vi er mer kresne paa standard enn vi egentlig er, og det foeles mest kleint aa sitte blant tyske og franske turister i femti-aara som vil holde seg lengst mulig unna India uten aa forlate det.
Fra Ranakpur reiste vi til Udaipur, som var en veldig trivelig by. "den mest romantiske byen i India" ifoelge LonelyPlanet.
Saa gikk turen til Pushkar, den hellige byen med ett av Indias eneste Brahman-templer. Her valfarter det pilgrimer hvert aar, og det myldret i gatene, paa godt og vondt. Her er det forbudt med kjoett og egg, samt oel (selv om det ikke var vanskelig aa faa tak i, da det var det foerste servitoerene opplyste (hvisket) om. selvsagt godt kamuflert og servert under bordet. Ganske spesielt. Her tok vi vaare naturmenneske-kvaliteter fatt og trasket 1000 trappetrinn opp paa et fjell, med nysgjerrige apetilskuere, til et Hindu-tempel (som stengte akkurat da vi naadde toppen) der si saa solnedgangen og drakk nyinnkjoept kaldt vann. Det var haerlig. (og pappas inhalator kom godt med, da barneastmaen til Lene tok litt knekken paa henne halveis oppe)
I Pushkar ble vi ogsaa god venn med resortens lille sjefer-hvalp som vi valgte aa kalle Nils.
Jaipur var en stor stor by (hovedstaden i Rajasthan) med ellevill trafikk som ville faatt enhver norsk god sjaafoer til aa besvime av sjokk. Her tok vi vaar foerste lille private fest, som resulterte i en skuffet kelner som veldig gjerne ogsaa ville vaere med, og ring i nasen til Lene. (dvs, delvis hull, da ringen var for liten, saa den endelige gjennomborriga skjedde i edru tilstand i Khajuraho).
Jaipur - Agra.Vi har da sett det mest beroemte bygget i hele India, nemlig Taj Mahal. Her kostet det 10 rupies for indere og henholdvis 750 rupies for utlendinger. Dog fikk vi med en liten flaske mineralvann, skoposer og en fin liten giftbag paa kjoepet. Vi var foroevrig de eneste turistene nesten som gikk barbeint i stedet for med poser, siden alle andre tydeligvis syns det var ubehagelig aa gaa barfoett rundt. Bygget var i og for seg nydelig, og mye finere i virkeligheten enn paa bildet. Det saa ut som om det var bygget i silke og blonder, med nydelig blomstermoenstre som snirklet seg rundt bygget. Det er ikke et tempel, eller ett palass, men et gravsted for kona til en eller annen muslimsk sultan, som han fikk bygget til henne. Ifoelge myter skal han ha hugget hendene av arkitektene da de var ferdige, saa det aldri mer skulle kunne lage noe lignende. (disse hendene skal ogsaa ifoelge myten ligge gjemt i taarnene)
Ellers var Agra overvurdert og overprisa.
Turen til Khajuraho tok ti timer. Det var ganske seigt! Der var det ikke plass paa herberget nok en gang, da Incredible India hadde glemt aa sende mail til hotellet. Heldigvis fikk vi bo paa "luksushotellet" Hotel Nirvana, som til og med hadde svoemmebasseng som vi benyttet oss av en varm formiddag. I Khajuraho ligger de beroemte Kama Sutra templene, som etter min mening var mer spennende en Taj Mahal. De er eldre og paa sin maate mer intrikate. Men skuffende lite vulgaere, i alle fall det vi saa. Byen var ellers i overkant intens, med frekke selgere som gjorde det uutholdelig aa bare gaa paa gaten. Frekke lokale ungdom var det ogsaa litt av, som pekte og lo aapenlyst av de kvite rare jentene, og som tok bilder av oss i smug. Rare greier. En jente proevde diskre aa ta turkamerat Lenes sandaler ogsaa, men kom paa bedre tanker.
Orcha er et friskt pust etter intense Kharujaho. Det er en liten bygd, med vennlige mennesker, ig gaaavstand til alle resturanter, internettkafeer og andre severdigheter. Vi maa innroemme at Raj's intense kjoer med fort og templer har gjort oss lite mottagelig for sightseeing, saa vi har ikke prioritert det de siste dagene. Vi saa farvel til Raj i gaar. Han skulle til Agra og ta en ny tur i femten dager. En fridag i mnd i 30 aar - ikke helt eller Norske jobbstandarer.
Vi gratulerer Ingrid med 23aarsdagen sin i gaar! Vi feira med middag, oel og batman-maske! Hurra Hurra Hurra!! :D
I kveld tar vi nattoget til Varanasi, foer vi vender snuten mot Nepal.
Namaste!
tirsdag 26. januar 2010
Hilsen fra Jodhpur
Namaste!
Da har vi vaert her en uke, og d
et foeles som om vi har vaert her i en mnd allerede. Etter to dager i hektiske Bikaner, en utrolig stressende og folksom by, dro vi videre til Jaisalmer. Her tilbrakte vi en natt paa hotellet foer vi satte kursen mot oerkenen. Plutselig var vi mye naermere grensa til Pakistan enn vi egeltig hadde planlagt. Paa tross av visse redsler kom vi oss opp paa hver vaar kamel, red i tre-fire timer og saa solnedgangen gaa ned mellom sanddynene. Deretter var det duket opp til middag, sang og musikk i basen. Her spiste vi sammen med alle de andre turistene, og vi foelte oss ikke saerlig eksotiske og originale der vi satt, men det var god stemning. Saerlig da Raj ble spandabel paa rom'en og begynte aa danse. Da kvelden senket seg, og de andre kvitingene la seg i hver sin lille liksom-oerken-hytte, satte vi oss bak paa en kamel-kjerre og ble kjoert langt ut i oerkenen. Der sov vi under stjernene, mens kamelbonden vi hadde med oss sang indiske nattasanger. Det var kaldt, hardt, men som tatt ut av en eventyrfilm. 
paa bildet ser dere Raj paa dansegulvet
Da vi kom hjem fra oerkenen var vi naturlig nok fryktelig troette, men vi fikk ikke mer enn ett par timers soevn foer Raj dro oss med paa enda flere sighteseeing-plasser. Da ingen av oss er spesielt glad i endeloese rekker av turist-attraksjoner, begynner disse utfluktene til Raj aa bli litt slitsomme. Men vi fikk i alle fall sett den mystiske byen Khuldra, en by som var drevet av Bhramanene paa 13-1400-tallet, men som ble saa plaget av myndighetene paa grunn av sin rikdom at alle innbyggerne forlot byen i loepet av en natt. Ingen vet hvor de har blitt av. Det var som aa vaere i en spoekelsesby.
Vi ankom Jodhpur i gaar, men vi har allerede rukket aa se fortet (India har mange fort/slott, da hver delstat har sin egen maharajia med eget palass) og gravplassen til Maharajiraen. Jodhpur er kjent som den Blaa Byen, noe som blir tydelig naar vi ser utover husene fra fortet, og ser at de fleste av husene er malt i ulike blaafarger.
Neste stopp er Ranakpur. Vi haaper alle har det bra der hjemme!
Hilsen turkamerat 1,2,3,4 ((Lene)
onsdag 20. januar 2010
Vi ankom Delhi tirsdag morgen etter en lang natt paa fly og var vi veldig klare for aa komme oss til hostellet for aa sove ut. Men slik skulle det altsaa ikke bli. Delhi var fullt, pga hoeytid, dermed bestilte vi oss en 20 dagers roadtrip via Incredible India. Naa er vi paa stopp nr 2, Bikaner, i Rajastan.
Vi har moett mannen i vaart liv, Raj, populert kalt Lars, som vi skal tilbringe 20 herlige dager med. Han har vaert turistsjaafoer i 30 aar, saa vi regner med at han har peiling paa seiling. Vi har det kjempebra, og kjaere Froydis - vi har ennaa ikke moett paa noen angreps-hoggormer! :)
Hittil har vi gjort foelgende:
Kjoert bil.
Tilbragt natten i et palass.
Vaert paa kamelfarm.
Besoekt musetempel, les rotter!!! Vi saa den kvite musa, heldig for oss!
Neste stopp er kamel-safari, der vi skal sove under aapen himmel!! ingen slanger der heller ifoelge Raj, bare skorpioner. jaja.
Hilsen Turkamerat 1, 2, 3 og 4.
onsdag 6. januar 2010
Velkommen til denne fantastiske bloggen!
Vi fikk en del klager (fra foreldrene til turkamerat Lene) om at det var dårlig gjort for de som ikke hadde facebook at vi ikke hadde blogg, så jeg (turkamerat Lene) tok saken i egne hender og har nå laget denne bloggen slik at enda flere kan følge med på turen!
For øyeblikket er vi fremdeles i kalde Norge -28 grader i dag, så det blir ikke altfor ille å reise nå! Flyet går den 18.januar - untatt for Ingrid som skal litt på tur FØR selve TUREN - så turkamerat Vilde og meg selv (turkamerat Lene) venter i spenning på visumet, hvis ikke blir det vanskelig å komme inn.
Jeg benytter anledningen til å introdusere de eminente eventyrerne:
Turkamerat Ingrid (Tormodsgard)denne platinablonde grevlingen setter pris på romantiske turer ved strandkanten i solnedgangen. Hennes favorittmat er kamel, og hun er utstyrt med superkrefter som gjør henne i stand til å sette fyr på gjenstander eller personer bare ved et blikk.
Turkamerat Vilde (Springgard)
er flokkens medisinkvinne, med uante krefter og kunnskaper om diverse uortodokse healingteknikker. Hun har med seg en personlig gnom som hvisker skumle oppskrifter i øret hennes når hun sover.
Turkamerat Ingrid (Berg-Buan)
populært kalt Ingrid 2, eller ev.t Batwoman, blir til en flaggermus ved fullmåne. Hun har også en ubeskrivelig karisma, og blir sjeldent gående alene, med mindre hun kvesser klørne og freser.
Turkamerat Lene (Storhaug)lever for det meste i sin egen ukjente verden, det blir spennende om hun husker hvor hun har vært når turen er over. Eller om hun i det hele tatt klarer å komme seg hjem, da hun er fullt kapabel til å slå seg til i en hule i Himalaya-området og leve av solens energi.
Dette blir spennende!
Cheers mate!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
