Den store oppdagelsesferden

Hei, hei, godtfolk!

Her kommer nok et livstegn fra de fire turkameratene, og jeg kan bekrefte at alle lever og har det bra, veldig bra vil jeg paastaa!

Ved forrige oppdatering var neste stopp den franske kolonibyen Luang Prabang. I den sofistikerte byen hadde vi et par utflukter. Den ene gikk til noen waterfalls som laa en 40 minutters Tuk Tuk-tur fra sentrum. Det skulle vistnok vaere et av Laos sine fineste waterfalls, og det kan nok stemme. Naar vi gikk nedover langs elva kom vi til det ene postkortmotivet etter det andre. Og da vi etter utallige skilt med paskriften "No swimming area" kom til skiltet som viste at her var det lov aa bade, tok vi oss en forfriskende dukkert i paradiset, digg! Paa vei tilbake gjennom skogen gikk vi alle aa saa ned paa stien for aa forsikre oss om at vi ikke skulle trokke paa noe vi ikke vil traakke paa, en slange eller noe lignende, da Ingrid 1 plutselig sier noe saannt som: "Aa, herregud!". Hva, lurer vi andre paa, hva er det? Ingrid 1: "en bjoern!" Heldigvis hadde det utbruddet vaert mer skremmende hvis vi ikke en times tid tidligere, hadde gaatt forbi et skilt hvor det sto skilta ned til en bjoernepark. Men litt skremte rakk vi likevel aa vere et sekund eller to foer vi kom paa skiltet. Vi saa paa bjoernene som var trygt bak et hoyt gjerde, tok noen bilder og dro hjem. Fin utflukt.
Vi tok oss ogsaa en tur til tempelet paa toppen av fjellet midt i byen og saa paa utsikten, gikk inn i en mini-grotte, saa en Buddhastatue eller ti, og til slutt noe som skulle hetes aa vaere fotavtrykket til Buddha, skeptisk. Med mindre Buddha hadde en fot paa stoerrelse med en elefantfot...
Kveldene gikk med til kafebesoek, nattmarked og filmtitting. Konklusjon: Koselig by.

Vientien, sjoelvaste hovudstaden var neste stopp. Vi brukte den korte tida i byen til tempel-sightseeing, smaking paa Buddhist-Brygg (mindre vellykka), og ikke minst feira vi Palmesoendag med bowling og oel (veldig vellykka).

Det neste doegnet brukte vi ombord i en buss, med en skremmende, skrikende og lite serviceinnstilt bussmann. Men det var senger og god plass, saa vi overlevde! Kom oss over grensa til Vietnam gjorde vi ogsaa, saa da var vi inne i land nr.5!

Hoi An var foerste by paa programmet, og kjente trakter for et par av turkammeratene. Her sykla vi til stranda, slikka sol og fikk skreddersydde klaer - NICE.no! I Nha Trang venta strandlivet paa oss, og etter en uke her har vi gaatt fra likbleike, videre til lakserosa og har naa endt opp med et gyllenbrunt underlag (syns vi selv da), og det kan vi like! Ellers har det stort sett vaert noen late dager, vi har bytta ut tempel-titting med TV-titting, og nyter livet til fulle fem! Livet er bare fryd og gammen.... mest gammen.

Takk for oss for denne gang, og kos dere med vaarstemningen jeg hoerer rykter om har kommet saa smaatt til fedrelandet!

Snakkast! (Vilde)

PS: Bilder faar dere ha til gode.